Data og metode
Alt på Regnskapsfinner bygger på åpne registre fra Brønnøysundregistrene og SSB. Her står hvor tallene kommer fra, hvem vi regner som kunde, og hvordan vi deler kundene inn etter type og størrelse.
Kilder
- Enhetsregisteret og rolleregisteret, Brønnøysundregistrene (NLOD)
- Regnskapsregisteret, Brønnøysundregistrene (NLOD)
- SSB Klass (SN2025, kommuneinndeling) (NLOD)
Tallene er hentet . Omsetning er sum driftsinntekter fra foretakets siste årsregnskap i Regnskapsregisteret, for de fleste regnskapsåret 2025.
Hvem regnes som kunde
Et foretak er kunde hos et byrå når byrået er registrert som foretakets regnskapsfører i Enhetsregisteret. Foretak som er konkurs eller under avvikling er holdt utenfor. Noen foretak har flere regnskapsførere registrert samtidig. De står i kundelisten til hvert byrå, men telles bare én gang når vi viser fordelingen for et sted eller en bransje.
Kundetyper
| Type | Selskapsformer |
|---|---|
| Aksjeselskaper og andre selskaper | AS, ASA, SA, NUF, ANS, DA, KS m.fl. |
| Enkeltpersonforetak | ENK |
| Borettslag og sameier | BRL, ESEK, SAM, BBL |
| Foreninger, stiftelser og andre | FLI, STI og øvrige former |
Bare selskaper får en størrelseskategori. Enkeltpersonforetak leverer ikke årsregnskap, og for borettslag og foreninger sier omsetningen lite om hvor stort oppdraget er.
Kundestørrelse
Vi bruker størrelseskategoriene fra Regnskapsstiftelsen, som bygger på regnskapsloven § 1-5. Loven ser på tre ting: balansesum, omsetning og antall årsverk. Et foretak havner i en høyere kategori først når det er over minst to av de tre grensene.
| Kategori | Balansesum | Omsetning | Årsverk |
|---|---|---|---|
| Mikroforetak | inntil 5 mill. kr | inntil 10 mill. kr | inntil 10 |
| Små foretak | inntil 84 mill. kr | inntil 168 mill. kr | inntil 50 |
| Mellomstore foretak | verken små eller store | ||
| Store foretak | over 290 mill. kr | over 580 mill. kr | over 250 |
| Nystartet | stiftet i år eller i fjor, har ikke levert årsregnskap ennå | ||
| Ukjent | mangler brukbart regnskap, se under | ||
Et mikroforetak kan altså være over én av grensene, for eksempel ha mer enn 10 mill. kr i omsetning, så lenge balansesummen og antall årsverk er under.
Slik regner vi
- Balansesum og omsetning hentes fra siste årsregnskap i Regnskapsregisteret. Omsetning er sum driftsinntekter.
- Antall årsverk er antall ansatte i Enhetsregisteret. Det er et øyeblikksbilde, ikke gjennomsnittet for året som loven bruker.
- Regnskap i utenlandsk valuta regnes om til kroner med Norges Banks kurser: balansen etter kursen på balansedagen, omsetningen etter snittkursen for regnskapsåret.
- Vi ser bare på siste regnskapsår. Loven krever at grensene passeres to år på rad før kategorien endres.
Et foretak kan derfor stå i en annen kategori her enn den det selv rapporterer etter. Kategorien er ment som en pekepinn på hvor store kundene til et byrå er, ikke som en vurdering av hvilke regnskapsregler foretaket skal følge.
Når størrelsen regnes som ukjent
- foretaket har ikke levert årsregnskap, og er ikke nystartet
- siste årsregnskap er mer enn to år gammelt
- regnskapet er ført i en valuta Norges Bank ikke har kurs for
- tallene er åpenbart feil, for eksempel en omsetning eller balanse på over 500 milliarder kroner
Personvern og små tall
Vi viser bare samletall. En gruppe med færre enn 5 kunder skjules. Byråenes størrelse vises som en klasse (liten er under 50 registrerte kunder, mellomstor er 50–249, stor er 250 eller flere), aldri som et eksakt antall kunder.